Ann Helen hadde aldri trodd at Ragnhild skulle bli en venn å regne med!
Det er noen år siden Ann Helen var på besøk, for første gang på
kjøkkenet på Hagvoll. Ungene våre var småunger og sprang rundt å leika.
Det var greit nok å hilse på.
Men kombinasjonen av Ragnhilds bestemte vesen og Ann Helens forsiktige vesen gjorde at vi tenkte her har vi ikke noe til felles.
Det gikk noen år, livet til Ann Helen var snudd opp ned.
Hun hadde nylig fått jobb som jordbruksansvarlig for Farmen produksjon i Farsjø. På leit etter en dyreansvarlig for Farmen satt Ann Helen igjen på kjøkkenet på Hagvoll.
Denne gangen var det Ann Helen som var bestemt, Ragnhild ble overtalt til jobben. Og med Farmen jobben vokste det sakte frem et nytt vennskap i våre liv.
Vi er begge takknemlig for at vi våga si ja til jobbene på Farmen,
og at Ann Helen våga seg tilbake på kjøkkenet på Hagvoll.
Det er noen steg i livet som føles veldig vågale,
men hva venter egentlig rundt neste sving ved å våge?
Når jeg kom hit til Hagvoll, så var min første tanke
å være her som en støtte i det fysisk arbeid
på gården og psykisk støtte for Ragnhild.
Hun stod da aleine med gårdens drift
og lån til langt over hodet.
Jeg kunne ikke bare la Ragnhild gå dukken.
Det ville rett og slett ikke verden tjene på.
For maken til perfekt uperfekt bonde!
Stå-på-vilje, kunnskap, livsglede, omsorg og kraft
var det jeg så bakenfor lag med bekymringer.
Jeg ville ikke gå med på at det skal være så
grusomt tøft å drive med matproduksjon i Norge.
Jeg vil gjøre mitt for å snu denne galskapen
av knapphet som bøndene lever i.
Selv om bekymringer er store er Ragnhild unik
med sin tilgang til livsglede og entusiasme.
Sammen med kunnskapen Ragnhild har
innen matproduksjon nasjonalt og globalt,
så jeg for meg hennes rolle
som en viktig kunnskapsformidler
i denne tiden vi lever i nå.
At dette vennskapet skulle med tiden vokse frem til å bli
et helt unikt business partnerskap det visste vi ikke da!
